I dette historiske hørespillet sammenlignes vikingkongen Magnus den blindes vanskjebne med de funksjonshemmedes situasjon og deres vilje til rehabilitering. Ifølge Snorres saga ble Kong Magnus født på Storedal gård, Skjeberg i Østfold i 1117. Hans far var Sigurd Jorsalfare, og moren Borghild bodde på gården Storedal. Magnus den blinde ble konge i 1130 bare 13 år gammel. Erling selv leser epilogen i hørespillet, der han forteller hvordan han opplevde blindheten som gutt.

Jeg kjempet for å være normal, fordi jeg var redd for å være annerledes, sier han i epilogen. Dette gjorde inntrykk på meg. Tankene hans ble så tydelige, sanne og framsto like relevante for vår tid – 50 år senere. Erling setter solidariteten og fellesskapet i sentrum. Særlig hans tanker om vår manglende evne og vilje til «se» virkeligheten – enten vi er blinde eller seende. Han «så med tankene» – mye skarpere enn de fleste av oss med to friske øyne.
Så jeg begynte å lese om Erling Stordahl, alt hva jeg kunne finne. Arkiver, aviser, biografier. Ikke minst hans egen selvbiografi “Stien over fjellet” som han utgav i 1957. Otto Johansens bok Ridderspranget – Erling Stordahl og hans verden. Gjennom samtaler og intervjuer med hans familie, mennesker som hadde møtt ham og arbeidet med ham, ble jeg enda mer fascinert.

Jeg så også filosofen, psykologen og den innadvendte tenkeren Erling Stordahl. Mannen som søkte livets hemmeligheter i en blomst eller i en fugls glade sang. Det var på mange måter en gigant som reiste seg framfor meg, han inviterte til ettertanke og innsikt i menneskets synlige og usynlige sider. Til den mest eksistensielle problemstilling: vi er alle annerledes! Ja! Menneskeverdet og likeverdet er heldigvis på vei tilbake til den offentlige samtalen. Kriser og pandemi har fått mange til å vende oppmerksomhet mot spørsmålene om hva det betyr å være et menneske – og medmenneske. Tenk om det flotte anlegget på Storedal virkelig kan få en posisjon som et samlingssted for filosofisk og kulturell formidlings- virksomhet med utgangspunkt i Erlings inkluderende verdigrunnlag. Det må da være det viktigste vi kan gjøre i disse tider! tenkte jeg. Erling levde seg fram til dette. Men hans tankegods finner vi igjen hos en rekke andre tenkere. En av de mest kjente er den franske filosofen Emmanuel Levinas: I møte med “den andre”, spesielt i møte med den andres ansikt, har jeg ikke noe valg. Mitt medmenneske angår meg uansett, bare ved sitt blotte nærvær. Tilsvarende svarer den danske filosofen Knud Løgstrup: “Jeg bærer alltid noe av det andre menneskes liv i mine hender når vi er sammen. Den jeg er som menneske handler også om hvem jeg gir andre mulighet til å være i samvær med meg.”

Store ord og tanker; som igjen ledet meg til spørsmålet: Er det mulig å lage en teaterforestilling om Erling og hans verden – i dag?
Vårt første forsøk var sommeren 2017, da i samarbeid med Sarpsborg kommune Skuespiller Bjørn Skagestad gestaltet Erling i 40 minutter på en stor og halvferdig scene, i det vakre kulturlandskapet på Storedal. Sammen med Guro Skottene som forteller og Oliver Bredholdt som en ung Erling Stordahl. Vi fikk stor oppmerksomhet og mange ble berørt og ville sitte der tilbake i amfiet – etter forestilling og fordøye hva de hadde hørt eller sett. Høsten 2018 møtte jeg forfatteren Jon Gangdal som var i gang med jubileumsbok om Beitostølen Helsesportsenter. Mens han skrev boken, jobbet jeg parallelt med å utvikle et nytt teatermanus. Det ble et spennende og lærerikt samarbeid. Boken til Gangdal, Det muliges kunst, er blitt en stor fortelling om verdens første helsesportsenter, og om mannen og musikeren s om skapte både det, Ridderrennet og Storedal Kultursenter.
Mens jeg «klippet og limte» og sakte fikk bygget opp en levende teatertekst, levde jeg meg enda dypere inn Erling Stordahls liv og visjonære tanker. Jeg har forsøkt å aktualisere hans personlige kamp for å forsone seg med og lære å leve med en alvorlig funksjonsnedsettelse.
Med Bjørn Skagestad i den ene rollen har vi fått en skuespiller som ikke bare spiller, men «er» den kjempende Erling Stordahl. Og med Espen Leite i den andre rollen, møter vi artisten og musikeren som allerede som 15-åring ble Norgesmester i trekkspill.
Lyd og lyddesign er samtidig blitt en viktig del av forestillingen, med høyttalere plassert rundt i amfiet slik at publikum får en lydopplevelse i dette vakre naturlandskapet. Klanger fra den nyrestaurerte lydskulpturen Ode tilLyset av Arnold Haukland/Arne Nordheim vil bli en del av klangbildet isamspill med dialog fra aktørene på scenen. Her har vi fått fremragende hjelp av lyddesigner Jonas Bjerketvedt.
Forestillingen starter med en omvisning i sansehagen og resten av anlegget der profesjonelle guider fra Østfoldmuseene vil introdusere publikum for Storedals historiske omgivelser. Ved en av lydstasjonene vil vi kunne høre Erling Stordahl selv fortelle om hvordan det hele startet, slik Otto Johansen beskrev det i sin bok:
Det ble skapt i mitt sinn den gang jeg følte det var mørkt, følte behov for lys. Jeg ble tvunget til å interessere meg for det skjulte menneske i meg selv. Måtte trylle frem noe som kunne bygges på og gjøre situasjonen fruktbar. Jeg søkte, fant andre mennesker, jeg begynte å interessere meg for dem, det ga åpning for alt som fulgte …

VELKOMMEN!
Karl Erik Solgård