Amfiteateret på Storedal

Amfiteateret på Storedal er omsluttet av steinmurer og jordvoller. Her kan du på forespørsel lytte til hørespillet om Kong Magnus den Blinde. Han var sønn av Sigurd Jorsalfare og Borghild fra Storedal, og ble ifølge Snorres saga født på gården Storedal i 1117.

Borghild Olavsdatter av Storedal, eller Mikladal som stedet het i middelalderen skal ha vært en from og vakker kvinne. Det sies at før hun fødte kong Magnus Sigurdsson skal hun ha vært i ledsag med Sigurd Jorsalfares bror, Kong Øystein skal ha tilbrakt mye tid i Borg. Her skal også tidvis Borghild ha oppholdt seg. Men da Eystein etter hvert forlot Borg oppstod ondsinnede rykter om at Borghild var kongens frille. Borghild hevdet dette var falske påstander og valgte derfor å gå i
jernbyrd for å bevise sin uskyld. Jernbyrden var sammensatt av en prøvelse, hvor Borghild måtte iføre seg jern og gå over brennende kull, samt utføre en sulteperiode. Og hun bestod. Da kong Sigurd hørte om denne vakre kvinnes heltedåd, skal han tatt fatt på en strabasiøs reise fra Konghelle i Bohus, til Borg for å treffe Borghild. Her ble imidlertid Borghild kong Sigurds frille, og hun fødte senere kongssønnen Magnus.

Datidens Mikladal var nok utformet på et annet vis enn slik vi ser gården i dag. Det har blitt spekulert om hvorvidt gården lå akkurat på plassen som du står på nå, eller om den kan ha vært plassert nærmere skogkanten eller nærmere Skjebergkilen. På flere steder i områdene rundt Storedal er det blitt avdekket spor etter bosetninger fra både jernalder og middelalder. De kan kanskje gi oss en pekepinn på hvor gården lå.

Ulike kart fra 1700-tallet og oppover viser at Storedal senere ble oppdelt i tre gårder, slik det er i dag. På kartene skimtes også ulike tegn som sannsynligvis er uthus og driftsbygninger, men påliteligheten og korrektheten i utførelsen gjør det vanskelig å avgjøre hvorvidt kartsymbolene i llustrerer gårdenes hovedbygninger eller andre byggverk.

Vi vet imidlertid at gården skal ha vært en såkalt storgård, og middelalderens gårdsbygninger var gjerne i laftet tømmer, med en rekke bygninger med ulike funksjoner, blant annet årestue og loft. På gårdene skilte man gjerne mellom inntunet og uttun, hvor inntunet symboliserte den private sfære, mens uttunet var for dyr og fremmede. Sannsynligvis hadde bygningene ulik dekor og utsmykning. Ettersom Mikladal var en storgård, skulle gårdsbygningene uttrykke sosial status, ikke bare i form av utsmykning, men også ved størrelsesmessige forhold.

Klarer du å se for deg fortidens Storedal?

Forestilling på Storedal 28., 29., 30. juli og 1. august

Skroll til toppen