For meg er Erling Stordahl det personifiserte bevis på at det er det skapende mennesket som fører verden videre. Den som våger å tenke det hittil ukjente, som våger å løfte seg selv for å tegne fremtiden med fare for å få seg en trøkk eller to. Det norske samfunn har blitt fattigere ved Erling Stordahls bortgang. Fraværet av hans utålmodige kraft vil merkes, liksom mulighetene til å se vårt samfunns mangler gjennom hans øyne, er borte for alltid. Men hans eksempel lever i oss, og hans krav til oss holder oss fanget: det grenseoverskridende krav til likeverd og livsutfoldelse for alle, i et samfunn basert på respekt, toleranse og humanitet.